...

...

Innholdet på denne nettsiden gjelder for Norge, Svalbard og Jan Mayen. Denne nettsiden er ingen komplett oversikt som skal dekke alle situasjoner, men er laget for å forklare hvordan retningslinjene og bruksvilkårene (terms of use) praktiseres i Norge. Reviewerne har i tillegg til retningslinjene ulike informasjonskilder som de bruker for å avgjøre om en cache kan publiseres eller ikke.

Korona-informasjon (oppdatert 20. juni 2021 og gjelder inntil videre)

Åpning for utendørs geocachingeventer i Norge.

Regjeringen har åpnet opp for fase 3. i gjenåpningen av Norge etter Covid-19 pandemien, og nye forskrifter gjelder fra 20. juni 2021. Kontrollørene åpner med dette opp for at eventer kan publiseres.

1. Definisjoner.
Et geocachingevent fungerer slik kontrollørene tolker Covid-19-forskriften § 13 som et offentlig arrangement, siden det ikke er mulig å be inn bestemte personer, samt at arrangementet annonseres på vår nettside og på App.

2. Smittevern.
Smittevernregler i Norge i forhold til Covid-19 finnes på ulike nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Reglene kan endres på kort varsel på ulikt nivå, og reglene som gjelder på eventdagen er bestemmende for både gjennomføringen av eventet og for ansvarlig arrangør. Det er eventarrangøren som står som ansvarlig for gjennomføringen av eventet opp mot lokale smittevernmyndigheter, og i forhold til å følge opp gjeldende regler på det aktuelle stedet på angitt dato og tid.

3. Bestemmelser
Bestemmelser som er gitt fra regjeringen, og som kontrollørene legger til grunn for publisering av eventer:
a. Inntil videre publiseres kun utendørs eventer
b. Antall deltakere er maksimalt 200 personer, og dette telles da som en kohort.
c. Personer som ikke er beskyttet og som kommer fra områder med høyt smittetrykk bør ikke oppsøke arrangementer i andre kommuner. Høyt smittetrykk er kommuner med strenge lokale tiltak regulert gjennom covid-19-forskriften kapittel 5A til C eller gjennom tilsvarende lokal forskrift.

4. Krav til arrangøren
a. Arrangør (som i geocachingsammenheng er eventeier) har ansvar for at arrangementet oppfyller kravene i forskriften, og har alt ansvar opp mot myndigheter i forhold til arrangementet.
b. Arrangøren skal:
i. delta på eventet.
ii. iverksette tiltak som bidrar til at syke ikke deltar på arrangementet, for eksempel ved å gi tydelig informasjon, og gjøre det mulig å ivareta god hygiene.
iii. ha oversikt over hvem som er til stede, for å kunne bistå ved en eventuell senere smitteoppsporing.
iv. informere om hvem som er arrangør og hvem som kan kontaktes ved spørsmål om smittevern.
c. Arrangøren skal bidra til at det er mulig å ivareta hygiene. Det innebærer grunnleggende krav til å ivareta håndhygiene. Merk og sett ut hånddesinfeksjon til deltakerne.
d. Som arrangør bør man sette seg inn i covid-19-forskriften § 13 – 13 d, (https://lovdata.no/SF/forskrift/2020-03-27-470/§13), myndighetenes gjeldende smittevernråd og eventuelle lokale regler i den kommunen hvor arrangementet skal finne sted.
e. For øvrig henvises til aktuell informasjon hos Regjeringen, FHI og kommune
f. Arrangøren bør også gjøre en risikovurdering for å avgjøre om det er forsvarlig å avholde arrangementet og hvordan kravene til gjennomføring skal overholdes.
g. Om nødvendig ut fra smittesituasjonen, skal eventet arkiveres på forhånd.

5. Krav til deltakere på eventer
a. Hold deg hjemme hvis du er syk, eller mistenker du er syk med Covid-19 symptomer.
b. Blir du syk under eventet, må du straks forlate eventet etter å ha formidlet dette til arrangøren.
c. Hold avstand til de andre på eventet, og unngå fysisk kontakt.
d. Følg innarbeidede smittevernråd.

6. Eventsiden på www.geocaching.com og App
a. Eventeier plikter å opplyse om aktuelle smittevernregler som gjelder for sted og dato, og om nødvendig oppdatere med en Annoucement hvis det anses å være nødvendig
b. På eventsiden skal det opplyses om aktuelle smitteverntiltak, og disse skal settes opp som tydelige og godt beskrivende kulepunkter.
c. Det skal opplyses at det maksimalt kan samles 200 personer, og at kontaktinformasjon må avgis til arrangøren, og samles i den tiden myndighetene angir før destruksjon.

7. Øvrige bestemmelser
a. De norske kontrollørene vil overvåke situasjonen utover sommeren. Vi forventer at arrangør og deltakere tar felles ansvar for smittevern. På denne måten kan eventene fortsette som forutsatt, og vi slipper å stenge for videre arrangementer.
b. Ett, flere eller alle publiserte eventer kan trekkes tilbake hvis situasjonen tilsier det.
c. Reglene kan justeres og endres hvis det anses som nødvendig.

Kirkegårder og gravlunder

Politivedtektene er kommunale vedtekter. Alle kommuner vi har sjekket, har politivedtekter som sier følgende eller tilsvarende:

På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.

Vi regner geocaching som en lek/aktivitet som kommer inn under dette forbudet. Det er altså ikke er tillat å plassere geocacher på kirkegård, inkludert i gjerdet eller mur som omkranser kirkegård, samt porter og portaler inn til kirkegård. For å hindre at geocachere leter etter geocacher på kirkegårder, må vi også ta hensyn til GPS-ers unøyaktighet. Derfor skal en geocache være gjemt så langt unna en kirkegård at geocachere på leting etter cachen forstår at cachen må være gjemt helt utenfor kirkegården. Nedlagte kirkegårder finnes også, og disse vil vi se på i hvert enkelt tilfelle i forhold til utlegg. Her spiller tiden siden kirkegården var i aktiv bruk inn.

Kulturminner

Å gjemme en geocache i eller rett ved et fredet kulturminne er et brudd på Lov om kulturminner, dersom det er gjort uten dispensasjon fra Miljøverndepartementet:

Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.

Det å plassere og lete etter en geocache fremkaller fare for skade, så man må derfor ta hensyn til vernesonen som gjelder for fredede kulturminner. Lovens § 6 angir en vernesone på fem meter:

Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant.

På grunn av GPS-ers unøyaktighet, bør en geocache være plassert godt over fem meter fra kulturminnet. Det er også viktig å sjekke om området er registrert på Kulturminnesøk og isåfall hvilken grense som gjelder. Noen slike områder kan være større enn selve det inngjerdede kulturminnet.

Jernbane

Jernbaneverket skrev:

Retningslinjer for plassering av geocacher i forbindelse med jernbanestasjoner og jernbanespor.

Retningslinjene er utarbeidet for å sikre at det ikke oppstår farlige situasjoner i forbindelse med geocaching ved jernbanelinjer og jernbanestasjoner. Ferdsel i og ved jernbanespor er forbundet med livsfare grunnet bl.annet høyspentanlegget og raske tog som har lang stopplengde og ikke kan svinge unna. Personer ved spor er forstyrrende for lokfører og skaper stressende situasjoner. Ferdsel er også forbudt ved jernbanelovens § 9 som sier “Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet”, hvor ledd b presiserer at “Det er forbudt for publikum å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum”.

Retningslinjene er som følger:

----------------

Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.

Geocacher skal ikke plasseres:

• Innenfor inngjerdede områder
• På plattform
• På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
• På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tunneler hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.

Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer.

Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.

----------------

Retningslinjene skal alltid inkluderes i cachens beskrivelse der plassering er i nærheten av jernbaneinfrastruktur.

Retningslinjene gjelder for all jernbaneinfrastruktur, også for nedlagte stasjoner og linjer.

Jernbaneverket er leietaker av publikumsarealene på mange av stasjonene. Som leietaker forplikter vi å sørge for sikkerheten til våre kunder. Retningslinjene gjelder derfor også for slike stasjonsområder.

Følges retningslinjene for plassering er det ikke behov for søknad om plassering til Jernbaneverket.

Når det gjelder søknad om plassering

Henvendelser ang plassering av geocacher rettes Bane NOR kundesenter:

Adresse: Jernbaneverket Kundesenter,
Pb 4350, 2308 Hamar

Telefon: 477 70 098
e-post: kundesenter@banenor.no

Merk at flere nedlagte jernbanestrekninger fortsatt står på Bane NORs lister, og det er disse vi forholder oss til. I Norge anvender reviewerne i utgangspunktet de samme regler også om t-baner og bybaner (Oslo, Bergen og Trondheim), samt museums- og industribaner som er i drift.

Veier

Vegdirektoratet skriver:

Geocacher kan ikke plasseres på veger, broer, trafikkskilt mv. uten godkjenning av den som eier vegen med tilhørende konstruksjoner og vegutstyr. Vegeier kan være kommunen, fylkeskommunen Statens vegvesen eller private. Når det gjelder skilt og andre trafikkontrollinnretninger er det i skiltforskriften § 1 nr. 2 eksplisitt fastsatt at det «er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål.»

I tillegg til det som er sagt over, vil jeg nevne vegtrafikkloven § 3, grunnregelen for trafikk. Det framgår her at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.» Plassering av geocacher på steder som nevnt over, vil kunne medføre trafikkfarlige situasjoner.

Cacher på steder som nevnt ovenfor publiseres bare om vi får se en tillatelse. Merk at vi ikke ber om tillatelse til cacher som er plassert på steder som utelukkende er beregnet for gående og/eller syklende, altså gang- og sykkelveier, gågater o.l.

For å plassere en cache som krever tillatelse, søk det lokale regionveikontoret, dersom veien er en europavei, riksvei eller fylkesvei. For kommunale veier, søk kommunen. For private veier, søk grunneier, veglag eller liknende.

Skoler og barnehager

Plassér geocacher i god avstand fra skoler og barnehager. Groundspeak tillater ikke slike plasseringer. Det er ikke bra om geocachere som leter etter en cache vekker unødig frykt og mistanke blant elever, foreldre eller ansatte. Retningslinjene http://www.geocaching.com/about/guidelines.aspx#restrictedareas sier

Geocacher skal ikke plasseres på begrensede, forbudte eller på andre måter upassende steder.

Verneområder

Geocacher i verneområder skal være plassert ut slik at de ikke er i strid med vernebestemmelsene. Hvert verneområde har sin egen verneforskrift. Verneforskriften finner man ved å søke på https://lovdata.no.

Myndighetene er ikke helt konsekvente, når det gjelder geocacher i verneområder. Så langt ser praksisen ut til å være

• For geocacher i nasjonalparker og naturreservater må vi se en tillatelse.
• For geocacher i andre verneområder ber vi ikke om tillatelse, men slike cacher bør legges ut i samarbeid med forvalteren av verneområdet.

Bakgrunnen er at vi er blitt kontaktet av vernemyndigheter som har uttrykt bekymring for plassering av geocacher i verneområder. Bekymringene har vært knyttet til slitasjen som geocaching medfører. Miljødirektoratet og andre vernemyndigheter er i utgangspunktet positive til geocaching, men de ønsker at cacheeiere skal ta kontakt med vernemyndighetene før geocacher utplasseres, slik at utplasseringen skaper minst mulig konflikt med ønsket om vern.

Sjømerker

Geocacher publiseres ikke uten tillatelse, dersom de er plassert på fyrlys, lykter, sjømerker (varder, båker, staker, mv.), farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen. Lov om havner og farvann § 21 Rettsstridig bruk av innretninger og anlegg for navigasjonsveiledning sier

Ingen må uten etter tillatelse fra departementet bruke innretning eller anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen, til noe annet enn formålet med slik innretning mv., eller for øvrig foreta noe som kan hindre eller vanskeliggjøre at slike innretninger eller anlegg virker etter sin hensikt, herunder fortøye i, fjerne, flytte, forandre eller skjerme innretningen eller anlegget. Det samme gjelder brygger, kaier eller liknende for losbåter.

Montering/plassering av geocacher i trær

En geocache skal plasseres/monteres/installeres så skånsomt som mulig. Det er ikke tillatt å bore, skru, spikre, lime eller nagle fast noe for å feste en geocache til et tre uten at grunneier gir tillatelse til dette. For å feste en geocache til et tre, anbefales et mykt og tøybart materiale som ikke skader treet. Bruk av metallobjekt inn i levende tre kan ødelegge treet og dessuten gi skade på maskiner i sagbruk, på høvleri osv. Ødeleggelse av barken kan føre til at treet dør og dermed mister sin verdi for grunneier.

Retningslinjer for ulike cachetyper

Virtuelle og fysiske trinn

En geocache kan bestå av ett eller flere trinn. Tradisjonelle geocacher er det mest vanlig, og der er det oppgitt bare en koordinat (nord- og østkomponent). Men på en del geocachetyper, kan det finnes flere trinn før finalen. Et vanlig eksempel på en slik cacher, er en multicache. På en slik cache er det ett eller flere trinn før finalen. Disse trinnene kan være virtuelle eller fysiske. Et virtuelt trinn er et observasjonspunkt, som noen andre har plassert ut eller montert tidligere. Et fysisk trinn er noe man selv har plassert ut, stort eller lite, boks eller klistremerke. Innen samme GC kode gjelder ikke 161 m regelen. Et virtuelt punkt kan ligge tett inntil en annen cache eller trinn til en cache, mens et fysisk trinn krever 161 m avstand til en annen installasjon.

Eventer

...

Publisering av geocachestafetter

(publisert 29. juli 2021)

Det har i en periode vært meldt inn og publisert flere alfabet-geocachestafetter i Norge, bl.a i Viken/Østfold og Trøndelag. De norske kontrollørene ble nylig klar over at slike stafetter ikke er i henhold til retningslinjene, og flere publiseringer vil derfor ikke skje. Her oppfordres FTF til å publisere neste i serien, og selv om dette er en oppfordring, er ikke dette i henhold til retningslinjene. I regelverket sorterer dette under punkt 1.5 Agenda, og der skrives det at det ikke er ok at det på cachesiden kreves eller oppfordres til å plassere ut nye geocacher. Lenke:  https://www.geocaching.com/help/index.php?pg=kb.chapter...
Allerede publiserte geocacher forblir i spillet, men vi ønsker ikke nye publiseringer. Det skal med andre ord ikke være noen kopling mellom det å logge en geocache, og krav eller ønske om å få publisert en ny geocache fra den spilleren som fant og logget den første geocachen. Ordet stafett i tittel eller tekst er derfor ikke ønskelig, da det legger klare føringer for en forventet fortsettelse.

Korona-informasjon i forbindelse med eventer (oppdatert 22. februar 2022)

Det er nå mulig med alle typer eventer på samme måten som før mars 2020. Det kan likevel oppfordres til godt smittevern på eventsiden. Eventuelle nasjonale eller lokale bestemmelser om smittevern må følges.

Kirkegårder og gravlunder

Politivedtektene er kommunale vedtekter. Alle kommuner vi har sjekket, har politivedtekter som sier følgende eller tilsvarende:

På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.

Vi regner geocaching som en lek/aktivitet som kommer inn under dette forbudet. Det er altså ikke er tillat å plassere geocacher på kirkegård, inkludert i gjerdet eller mur som omkranser kirkegård, samt porter og portaler inn til kirkegård. For å hindre at geocachere leter etter geocacher på kirkegårder, må vi også ta hensyn til GPS-ers unøyaktighet. Derfor skal en geocache være gjemt så langt unna en kirkegård at geocachere på leting etter cachen forstår at cachen må være gjemt helt utenfor kirkegården. Nedlagte kirkegårder finnes også, og disse vil vi se på i hvert enkelt tilfelle i forhold til utlegg. Her spiller tiden siden kirkegården var i aktiv bruk inn.

Kulturminner

Å gjemme en geocache i eller rett ved et fredet kulturminne er et brudd på Lov om kulturminner, dersom det er gjort uten dispensasjon fra Miljøverndepartementet:

Ingen må – uten at det er lovlig etter § 8 – sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje.

Det å plassere og lete etter en geocache fremkaller fare for skade, så man må derfor ta hensyn til vernesonen som gjelder for fredede kulturminner. Lovens § 6 angir en vernesone på fem meter:

Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant.

På grunn av GPS-ers unøyaktighet, bør en geocache være plassert godt over fem meter fra kulturminnet. Det er også viktig å sjekke om området er registrert på Kulturminnesøk og isåfall hvilken grense som gjelder. Noen slike områder kan være større enn selve det inngjerdede kulturminnet.

Jernbane

Jernbaneverket skrev:

Retningslinjer for plassering av geocacher i forbindelse med jernbanestasjoner og jernbanespor.

Retningslinjene er utarbeidet for å sikre at det ikke oppstår farlige situasjoner i forbindelse med geocaching ved jernbanelinjer og jernbanestasjoner. Ferdsel i og ved jernbanespor er forbundet med livsfare grunnet bl.annet høyspentanlegget og raske tog som har lang stopplengde og ikke kan svinge unna. Personer ved spor er forstyrrende for lokfører og skaper stressende situasjoner. Ferdsel er også forbudt ved jernbanelovens § 9 som sier “Alle som oppholder seg på jernbanens område plikter å følge de sikkerhetsanvisninger som gjelder for stedet”, hvor ledd b presiserer at “Det er forbudt for publikum å oppholde seg på jernbanens område som ikke er beregnet for publikum”.

Retningslinjene er som følger:

----------------

Geocacher og personer som er på geocaching skal aldri under noen omstendighet befinne seg nærmere jernbanesporet enn 5 meter.

Geocacher skal ikke plasseres:

• Innenfor inngjerdede områder
• På plattform
• På master, bommer, gjerder, lysfyr, signaler, stolper, skilt, benker, tavler, monitorer, anvisere, eller lignende installasjoner
• På eller rett under broer, på overganger, i underganger eller i tunneler hvor plassering kan mistolkes med plassering på spor. Slik plassering skaper stor risiko for mistolkning av GPS koordinater.

Geocacher må ikke plasseres slik at man må krysse jernbanelinjen for å finne den. I tilfeller hvor det oppstår tvil om det er behov for å krysse jernbanelinjen bør det indikeres parkeringskoordinater, slik at kryssing ikke forekommer.

Der det er mulig, anbefaler Jernbaneverket at cacher plasseres 50 meter unna infrastrukturen.

----------------

Retningslinjene skal alltid inkluderes i cachens beskrivelse der plassering er i nærheten av jernbaneinfrastruktur.

Retningslinjene gjelder for all jernbaneinfrastruktur, også for nedlagte stasjoner og linjer.

Jernbaneverket er leietaker av publikumsarealene på mange av stasjonene. Som leietaker forplikter vi å sørge for sikkerheten til våre kunder. Retningslinjene gjelder derfor også for slike stasjonsområder.

Følges retningslinjene for plassering er det ikke behov for søknad om plassering til Jernbaneverket.

Når det gjelder søknad om plassering

Henvendelser ang plassering av geocacher rettes Bane NOR kundesenter:

Adresse: Jernbaneverket Kundesenter,
Pb 4350, 2308 Hamar

Telefon: 477 70 098
e-post: kundesenter@banenor.no

Merk at flere nedlagte jernbanestrekninger fortsatt står på Bane NORs lister, og det er disse vi forholder oss til. I Norge anvender reviewerne i utgangspunktet de samme regler også om t-baner og bybaner (Oslo, Bergen og Trondheim), samt museums- og industribaner som er i drift.

Veier

Vegdirektoratet skriver:

Geocacher kan ikke plasseres på veger, broer, trafikkskilt mv. uten godkjenning av den som eier vegen med tilhørende konstruksjoner og vegutstyr. Vegeier kan være kommunen, fylkeskommunen Statens vegvesen eller private. Når det gjelder skilt og andre trafikkontrollinnretninger er det i skiltforskriften § 1 nr. 2 eksplisitt fastsatt at det «er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål.»

I tillegg til det som er sagt over, vil jeg nevne vegtrafikkloven § 3, grunnregelen for trafikk. Det framgår her at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.» Plassering av geocacher på steder som nevnt over, vil kunne medføre trafikkfarlige situasjoner.

Cacher på steder som nevnt ovenfor publiseres bare om vi får se en tillatelse. Merk at vi ikke ber om tillatelse til cacher som er plassert på steder som utelukkende er beregnet for gående og/eller syklende, altså gang- og sykkelveier, gågater o.l.

For å plassere en cache som krever tillatelse, søk det lokale regionveikontoret, dersom veien er en europavei, riksvei eller fylkesvei. For kommunale veier, søk kommunen. For private veier, søk grunneier, veglag eller liknende.

Skoler, barnehager og lekeplasser

Plassér geocacher i god avstand fra skoler , barnehager og lekeplasser. Groundspeak tillater ikke slike plasseringer. Det er ikke bra om geocachere som leter etter en cache vekker unødig frykt og mistanke blant elever, foreldre eller ansatte. Retningslinjene http://www.geocaching.com/about/guidelines.aspx#restrictedareas sier

Geocacher skal ikke plasseres på begrensede, forbudte eller på andre måter upassende steder.

Verneområder

Geocacher i verneområder skal være plassert ut slik at de ikke er i strid med vernebestemmelsene. Hvert verneområde har sin egen verneforskrift. Verneforskriften finner man ved å søke på https://lovdata.no.

Myndighetene er ikke helt konsekvente, når det gjelder geocacher i verneområder. Så langt ser praksisen ut til å være

• For geocacher i nasjonalparker og naturreservater må vi se en tillatelse.
• For geocacher i andre verneområder ber vi ikke om tillatelse, men slike cacher bør legges ut i samarbeid med forvalteren av verneområdet.

Bakgrunnen er at vi er blitt kontaktet av vernemyndigheter som har uttrykt bekymring for plassering av geocacher i verneområder. Bekymringene har vært knyttet til slitasjen som geocaching medfører. Miljødirektoratet og andre vernemyndigheter er i utgangspunktet positive til geocaching, men de ønsker at cacheeiere skal ta kontakt med vernemyndighetene før geocacher utplasseres, slik at utplasseringen skaper minst mulig konflikt med ønsket om vern.

Sjømerker

Geocacher publiseres ikke uten tillatelse, dersom de er plassert på fyrlys, lykter, sjømerker (varder, båker, staker, mv.), farvannsskilt og andre innretninger og anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen. Lov om havner og farvann § 21 Rettsstridig bruk av innretninger og anlegg for navigasjonsveiledning sier

Ingen må uten etter tillatelse fra departementet bruke innretning eller anlegg som skal gi navigasjonsveiledning eller regulere ferdselen, til noe annet enn formålet med slik innretning mv., eller for øvrig foreta noe som kan hindre eller vanskeliggjøre at slike innretninger eller anlegg virker etter sin hensikt, herunder fortøye i, fjerne, flytte, forandre eller skjerme innretningen eller anlegget. Det samme gjelder brygger, kaier eller liknende for losbåter.

Montering/plassering av geocacher i trær

En geocache skal plasseres/monteres/installeres så skånsomt som mulig. Det er ikke tillatt å bore, skru, spikre, lime eller nagle fast noe for å feste en geocache til et tre uten at grunneier gir tillatelse til dette. For å feste en geocache til et tre, anbefales et mykt og tøybart materiale som ikke skader treet. Bruk av metallobjekt inn i levende tre kan ødelegge treet og dessuten gi skade på maskiner i sagbruk, på høvleri osv. Ødeleggelse av barken ved boring, skruing, spikring, liming, nagling eller på annen måte kan føre til at treet skades eller dør, og dermed mister sin verdi for grunneier.

Retningslinjer for ulike cachetyper

Virtuelle og fysiske trinn

En geocache kan bestå av ett eller flere trinn. Tradisjonelle geocacher er det mest vanlig, og der er det oppgitt bare en koordinat (nord- og østkomponent). Men på en del geocachetyper, kan det finnes flere trinn før finalen. Et vanlig eksempel på en slik cacher, er en multicache. På en slik cache er det ett eller flere trinn før finalen. Disse trinnene kan være virtuelle eller fysiske. Et virtuelt trinn er et observasjonspunkt, som noen andre har plassert ut eller montert tidligere. Et fysisk trinn er noe man selv har plassert ut, stort eller lite, boks eller klistremerke. Innen samme GC kode gjelder ikke 161 m regelen. Et virtuelt punkt kan ligge tett inntil en annen cache eller trinn til en cache, mens et fysisk trinn krever 161 m avstand til en annen installasjon.

Eventer

Reviewerne vil svare på ulike spørsmål om eventer, i tilfelle man er i tvil om et event er publiserbart eller ikke. I noen få tilfeller sendes eventer til Appeals hos Geocaching HQ for avgjørelse der. Generelt om eventer i Norge henvises det til følgende punkter:

1. Det praktiseres en minimumsavstand mellom vanlige eventer på 30 km i luftlinje, når tidsrommet enten før eller etter eventet er mindre enn 5 timer. Dette er en regel som Geocaching HQ har godtatt for Norge for å hindre eventstacking.
2. En spiller kan maksimalt få publisert ett event på en og samme dato. CITO har egne regler.
3. En innmeldt serie med eventer kan også bli avvist som unike eventer, selv om avstanden er over 30 km, hvis det er i hovedsak den samme gruppen som reiser fra event til event.
4. Geocaching HQ ønsker at intensjonen med et event skal være sentral; en sosial samling for og med geocachere. Eventbeskrivelen bør derfor inneholde noe om at eventet er en sosial samling for og med geocachere
5. CITO er et arbeidsevent, og tid til sosial aktivitet skal ikke inngå som en aktivitet, men må skjer før eller etter eventet.
6. Event før eller etter CITO godkjennes som tidligere, innenfor 5 timer og i samme området
7. Event publiseres på 90 dager/3 mnd, men forventes det besøkende fra et større område som overnatter på stedet, kan publisering skje på 180 dager/6 mnd etter søknad og behandling på det norske teamet
8. For Weekend-/campingeventer gjelder egne regler: Opp til fire eventer kan publiseres på en weekend for en arrangør/arrangørgruppe som lager et opplegg for fredag-søndag på en begrenset plass. For den dagen som eventuelt inneholder to eventer, må eventene være av ulik type. CITO kan ikke arrangeres for å rydde etter er event, men må avholdes på separat sted. For å kvalifisere til status som weekend-/campingevent, må arrangøren legge frem en god plan for eventene som sendes reviewer i god tid.
9. For arrangører av et Megaevent gjelder egne regler for fredag, lørdag og søndag under eventhelgen, som sideeventer. Et Megaevent må meldes inn hos Geocaching HQ  som et ordinært event, og status avgjøres av dem. Norsk reviewer kan da publisere. Arrangøren har fortrinnsrett til et antall eventer aktuell helg, og i en angitt radius på 30 km fredag/søndag, og 80 km på lørdag (Megaeventdagen). Andre eventer i samme område er ikke mulig en slik helg (normalt fredag, lørdag og søndag). Sideeventer kan publiseres på 6 mnd hvis det søkes om det, og Mega-status er innvilget. Hvis sideeventer ikke benyttes fullt ut, og arrangøren gir melding om det, gis andre mulighet til å arrangere dem. Kontakt reviewerteamet i svært god tid om det planlegges et Megaevent.
10. Disse reglene er ikke uttømmende, og endringer kan skje lokalt og/eller i en periode som f.eks under Covid-19 pandemien eller ved andre bestemmelser.

Challengecacher

• For å publisere en challenge, ønsker vi normalt at utlegger kan dokumentere at minst 10 norske geocachere er kvalifisert for utfordringen. Dette ut fra retningslinjene: "A challenge geocache needs to appeal to, and be attainable by, a reasonable number of geocachers". Dette betyr at utlegger må vise reviewer denne dokumentasjonen før publisering.
• Challengecacher publisert før 21. april 2015 har status "grandfathered" i spillet, og nye utlegg etter 24 mai 2016 skal følge de nye retningslinjene som er gitt.
• En lik eller tilsvarende lik challenge må legges minst 30 km unna tidligere publiserte challengecacher.      For at en challenge cache skal defineres som ulik andre cacher i området må challengen v
  
• En challenge publisert i Norge kan bestå av opp til maksimalt fem sammensatte delelementer. Med dette menes deler som kunne vært publisert alene.

Ressurser

Retningslinjer, hjelpesenteret m.m.

...